|
|
Det
florerer med kameramodeller på markedet, både kompaktkamera,
speilreflekskamera og videokamera. Å lage en liste over hvilke modeller
som passer bedre til digiskoping enn andre vil være en evighetsjobb, da
det lanseres nye modeller hele tiden, samtidig som andre tas ut av
produksjon. Levetiden til hvert enkelt kamera er blitt kortere med
årene og man rekker knapt å gjøre seg orientert om utvalget før noen av
modellene allerede er skiftet ut med atter nye. Spesielt gjelder dette
digitale kompaktkameraer.
|
| KOMPAKTKAMERAET |
|
| Små, lette, enkle å betjene, med instillingsmuligheter som tilfredsstiller de fleste krav. Et hav
av modeller å velge blant. Stort sett er de aller fleste kamera i denne
klassen ok, men føler du deg usikker på om kvaliteten er god nok,
velger du et av de mest kjente merkene, da trår man meget sjelden feil.
Canon, Nikon, Olympus, Leica, Pentax og Sony er blant de mest kjente
merkene og leverer god kvalitet. Selv fører vi et sortiment av Leica sine kompaktkameraer, se HER.
Jaget etter flest mulig antall
megapixler har de siste årene vært et av kameraprodusentenes viktigste
salgsargumenter. Dagens beste modeller har opp mot 15 megapixler, men
dette trenger ikke alltid å føre bare godt med seg. Bildebrikken (altså
den brikken som fanger opp lyset, istedet for film) på et kompaktkamera
er vanligvis på størrelse med en lillefingernegl (ca. 5x7 mm), men det finnes unntak som har større brikke. Når 15 millioner
pixler er presset inn på en så liten flate sier det seg selv at den
lyssamlende egenskapen til hver enkelt pixel blir kraftig nedsatt. Et
kompaktkamera har normalt ISO-følsomhet fra ca. 100 og opp til 1600. Fordi det
å fotografere gjennom et teleskop med stor forstørrelse gjør bildet
mørkere, kan det oppstå situasjoner hvor man desperat trenger raskere
lukkertid – dvs. man trenger mer lys. Når man ikke får hjelp av det
tilstedeværende lyset, må man ty til tekniske løsninger som å justere
blenderen på kameraet. Hvis heller ikke det gir nok lys, er det bare én
mulighet igjen: Justere opp ISO-verdien. Som jeg var inne på tidligere
har pixlene på et kompaktkamera nedsatt evne til å samle inn lys, sammenlignet med speilreflekskameraet. Og
ved å justere opp ISO-verdien et par trinn fra 100 til 400, vil man se
at bildekvaliteten er kraftig forringet. Det tydeligste tegnet er
«støy» i bildet, som arter seg som kornete bilde med kraftig nedsatt
kontrast og skarphet samt uklare farger. Skal man drive mye med
digiskoping, vil kanskje et speilreflekskamera passe bedre.
Speilreflekskameraer presterer nemlig mye bedre i dårlig lys.
| | Live View
Så godt som
alle digitale kompaktkameraer har «Live View» som betyr at man i
sanntid ser det samme på LCD-skjermen som kameraet ser gjennom linsen.
Dette gjør at man kan bruke LCD-skjermen på baksiden av kameraet
istedet for å se gjennom søkeren. Mange kompaktkameraer har faktisk
ikke søker, noe som tillater en større LCD-skjerm, gjerne opp mot 3".
Fjernutløser
Med
fjernutløser slipper man å bruke fingeren på utløserknappen, da dette
kan forårsake uskarpe bilder grunnet rystelser. Noen kameramodeller har
trådløs fjernutløser inkludert i prisen mens det er ekstrautstyr hos
andre. Alternativt kan man bruke selvutløser istedet for fjernutløser, men da har man mindre kontroll på når bildet blir tatt.
Avbildet modell: Nikon Coolpix L20
|
| |
| | SPEILREFLEKSKAMERAET |
|
| Disse
er større enn kompaktkameraet og den mest åpenbare forskjellen er
muligheten til å skifte objektiv. Speilreflekskameraet har vanligvis
også flere muligheter for både avanserte og manuelle innstillinger.
Bildekvaliteten er også mye høyere enn på kompaktkameraet. Det kommer
av to faktorer: God optikk og en mye større bildebrikke. Bildebrikken
på et speilreflekskamera måler ca. 15x23 mm på forbruker-modellene.
Proff-modellene har full-størrelse bildebrikke som måler 24x36 mm.
Sammenlignet med et kompaktkamera med 15 megapixler vil et
speilreflekskamera med 15 megapixler og en bildebrikke på 15x23 mm
gjøre at pixlene ikke sitter like tett, med det resultat at hver enkelt
pixel har mye større lyssamlende evne. Dette gjør at
speilreflekskameraet fint tåler at man justerer opp ISO-verdien noen
trinn uten at det ødelegger bildet. Speilreflekskameraet presterer
derfor mye bedre enn kompaktkameraet – også i dårlig lys.
Å
anbefale et godt speilreflekskamera for digiscoping er ikke så mye
enklere enn å anbefale kompaktkamera. Utvalget er stadig økende, og det
kan fort bli snakk om smak og behag, finesser, gode tilbud osv. Er du i
tvil og beveger deg på ukjent grunn, velger du et av de mest kjente
merkene. Canon, Nikon, Olympus, Leica, Pentax og Sony er blant de mest
anerkjente merkene og leverer god kvalitet. Man kan også se på hva de
ulike merkene leverer av tilbehør, men de merkene vi har nevnt her
leverer alle et bredt tilbehørsprogram til sine speilreflekskameraer. Merker som Sigma, Tamron og Tokina produserer alle objektiver tilpasset de aller mest anerkjente kameramerkene, som Canon, Nikon, Olympus, Pentax og Sony.
|
| Live View
Noe
som er verdt å sjekke ut er speilreflekskameraer med «Live View» som
betyr at man i sanntid ser det samme på LCD-skjermen som kameraet ser
gjennom linsen. Dette gjør at man kan bruke LCD-skjermen på baksiden av
kameraet istedet for å se gjennom søkeren. Utrolig kjekt når man har
kameraet montert på teleskopet. Finles spesifikasjonene og forviss deg
om at kameraet har dette før du evt. kjøper. Selv om «Live
View»-funksjonen bruker en del strøm er det en nyttig finesse.
Fjernutløser
Har
du et spesielt kamera i tankene, sjekk også om det kan skaffes
fjernutløser tilpasset kameraet, enten trådbasert eller trådløs.
Alternativt kan man bruke selvutløser istedet for fjernutløser, men da
har man mindre kontroll på når bildet blir tatt.
Avbildet modell: Nikon D90
|
|
|
| | VIDEOKAMERAET |
|
| Mange modeller å velge blant her også, i tillegg til alle valgmulighetene man har til å lagre. Egne kameraer for lagring direkte på DV-tape, DVD, harddisk eller minnekort. Videokameraer er ikke vårt spesialfelt, så her kan vi ikke synse så mye om hva som er verdt å satse på. Men husk at i dagens teknologiverden er kameraer med lagringsmedier som minnekort og harddisk enklere å tømme for både film og bilder enn den «gamle» DV-tapen.
|
| Videokameraer
flest har skrufatning med Ø 37 mm gjenger i front. For bruk sammen med
enkelte typer teleskoper er dette en klar fordel.
Avbildet modell: Panasonic NV-GS230
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|